
En gerikt settes med en jevn avstand på 3 til 5 mm fra karmkanten, gjæres i 45 grader i de øvre hjørnene og møter fotlisten med rett kapp eller en fotkloss. Klassiske gerikter er rundt 100 til 120 mm brede. Til en vanlig innerdør trenger du to hele lengder på 4,0 m: én lengde per side, og overstykket kappes av restbitene.
Gerikt og dørlist er to navn på samme ting: listen som rammer inn døren på veggen og dekker fugen mellom karm og vegg. Gerikt er fagordet, og det brukes også om listen rundt vinduer. Foringen er noe annet. Den kler innsiden av åpningen, fra karmen og ut til veggflaten, der veggen er tykkere enn karmen. Gerikten monteres utenpå, slik at den dekker skjøten mellom karm, foring og vegg.
I eldre bygårder er karmen ofte bred og dyp, og foringen er en del av karmen. I nyere boliger er karmen gjerne smal, og foringen kommer som egne bord. Uansett skal gerikten skjule overgangen og gi åpningen en ramme.
Bredden bør stå i forhold til takhøyden, døren og fotlisten. En smal gerikt rundt en høy bygårdsdør ser underdimensjonert ut, og en bred gerikt rundt en lav dør i et nyere rom tar for mye plass.
| Rom og dør | Typisk geriktbredde | Kommentar |
|---|---|---|
| Bygård fra rundt 1880 til 1905, høy dør | 100 til 120 mm, profilert | Gerikt klassisk 118 × 19 mm passer i denne perioden |
| Bygård fra rundt 1920 til 1940 | Smalere, enklere profil | Rett og ren profil, lages etter mal |
| Funksjonalisme og nyere boliger | Smale, glatte lister | Lages etter mal |
Tommelfingerregelen er at gerikten og fotlisten skal høre til samme familie. Vår gerikt klassisk 118 mm er laget for å kombineres med gulvlist klassisk 165 mm. Hvilke profiler som hører til hvilken periode, er beskrevet i guiden om taklist og stukkatur i bygård.
Sett av 3 til 5 mm fra innsiden av karmen før du merker opp. Denne lille avsatsen kalles gjerne innsprang, og den har to oppgaver. Den gir en skyggelinje som får karmen og gerikten til å se ut som to deler, og den skjuler at karmen sjelden er helt rett. Legger du gerikten kant i kant med karmen, synes hver millimeter avvik.
Bruk samme avstand rundt hele døren, og helst rundt alle dører i samme rom. Et enkelt triks er å tegne en strek på karmen med en blyant holdt mot en kloss eller et vinkelmål, slik at innsprangen blir lik hele veien. Hengselsiden kan ha andre mål enn låssiden, så sjekk at listen ikke kommer i konflikt med hengsler og sluttstykke før du kapper.
De øvre hjørnene på en profilert gerikt gjæres i 45 grader. Da følger profilen rundt hjørnet uten brudd. Lim gjæringen før du spikrer, slik at skjøten holder seg tett når treet beveger seg med luftfuktigheten gjennom året.
Rett kapp brukes der overstykket hviler oppå sidestykkene. Det er vanlig i enklere listverk og i stiler der overstykket er bredere eller har en egen krone. Det gjør også jobben enklere i gamle åpninger som er langt fra vinkelrette, fordi en rett skjøt tåler skjeve hjørner bedre enn en gjæring.
| Løsning | Passer til | Fordel | Ulempe |
|---|---|---|---|
| Gjæring 45 grader | Profilerte gerikter, klassisk listverk | Profilen går rundt hjørnet uten brudd | Krever nøyaktig kapp og limt skjøt |
| Rett kapp med overstykke | Enklere profiler, eldre åpninger | Tåler skjeve hjørner bedre | Gir et annet, enklere uttrykk |
| Hjørnerosett | Historisme og restaurering | Ingen gjæring i hjørnet | Må passe stilen i rommet |
La listene ligge i rommet noen dager før montering, slik at treet tilpasser seg luftfuktigheten. Deretter:
Spikre i karmen langs innerkanten og i veggen langs ytterkanten. Da trekker du listen jevnt inn mot begge flater. I bygårder med pussede vegger kan det være lurt å forbore, eller å feste med lim og skruer der veggen er hard.
Det er to klassiske løsninger. Den enkle er at fotlisten kappes rett og ender mot siden av gerikten. Da bør gerikten være tykkere enn fotlisten, slik at fotlisten ikke stikker ut forbi den. Gerikt klassisk er 19 mm tykk, og det passer godt sammen med lister av samme familie.
Den andre løsningen er en fotkloss: en kort, litt høyere og tykkere kloss nederst på hver side av døren. Gerikten står på klossen, og fotlisten ender mot den. Fotklossen gir en ryddig overgang når fotlisten er høy eller kraftig profilert, og den var vanlig i bygårder fra slutten av 1800-tallet. Vi lager fotklosser og hjørnerosetter etter mal. Les mer om fotlisten i guiden om fotlist til parkett.
I gamle bygårder har dørene ofte satt seg, og karmen kan være skjev både i høyden og i flukten mot veggen. Mål først om problemet er karmen eller veggen. Stikker karmen ut forbi veggen, kan gerikten høvles på baksiden eller foret ut. Ligger karmen inne i veggen, kan en smal foring eller en lekt bak gerikten jevne ut forskjellen.
Er åpningen ute av vinkel, juster gjæringen med en grad eller to i stedet for å presse listen på plass. En gjæring på 44 eller 46 grader er bedre enn en åpen fuge. Er avviket stort, kan rett kapp med overstykke være det ryddigste valget. Er dørbladet byttet og terskelen endret, bør karmen rettes før ny gerikt settes opp.
Mål døråpningene og tell hvor mange dører og vinduer som skal ha ny gerikt. En vanlig dør trenger to lengder på 4,0 m, og det er lurt å regne med rundt 15 prosent ekstra for kapp. Se utvalget av listverk og profiler, eller bestill materialprøver av listverket og hold profilen opp mot karmen før du bestiller.
Vi hjelper deg med å beregne mengde, vurdere mønstervalg og sammenstille materialer fra hele utvalget vårt, kostnadsfritt og uten forpliktelser.