Flis og Marmor
Marmor er kalkstein som er omdannet under trykk og varme. Kalsittkrystallene vokser sammen, og det er derfor marmor har den halvt gjennomskinnelige overflaten som skiller den fra vanlig stein. Årene er mineraler som følger med i prosessen: jern gir rusttoner, grafitt og leire gir grått og sort.
De tre sortene under er ulike i farge og tegning, men kjemisk like. Det betyr at rådene om impregnering, syre og rengjøring gjelder alle tre. Velg derfor på uttrykk og på hvor mye synlig stell du vil ha, ikke på antatt holdbarhet.
Brutt i Apuanske alper i Toscana, der marmorbruddene har vært i drift siden romertiden. Det er Carrara Michelangelo hentet blokken til David fra, og det er Carrara som har definert hva folk mener når de sier marmor.
Bunnen er lys grå, ikke helt hvit, og årene er fine, grå og relativt jevnt fordelt. Nettopp jevnheten er styrken: flisene ligner på hverandre, og en stor flate blir rolig i stedet for urolig.
Passer til: badegulv og vegg, kjøkkenvegg, entré. Den tryggeste inngangen til marmor.
Fra samme område som Carrara, men fra andre lag i fjellet. Bunnen er røykgrå til blygrå, med årer som er mørkere enn bunnen og som ofte går i bølger fremfor rette linjer.
Bardiglio er den minst kjente av de tre og den mest undervurderte. Den gir dybden fra en mørk stein uten kontrasten som gjør Nero Marquina krevende. I et moderne bad med sorte armaturer og eik er den ofte det riktige svaret.
Passer til: bad der du vil ha en mørkere, rolig flate. Gulv i entré. Sokkel og innramming sammen med Carrara.
Brutt i Markina i Baskerland, i det nordlige Spania. Nær sort bunn med hvite årer som skjærer skarpt gjennom flaten, ofte i tydelige brudd fremfor myke overganger.
Det er den mest dramatiske av de tre og den som krever mest av rommet rundt. Som sammenhengende gulv i et lite bad blir den tung. Som feltvegg bak en servant, som sjakkbrikke sammen med Carrara, eller som benkeplate, er den svært vakker.
Passer til: aksentflater, sjakkrutede gulv, nisjer, benkeplater. Mindre egnet som eneste flate i dusjsonen, der kalk blir svært synlig.
| Egenskap | Carrara | Bardiglio | Nero Marquina |
|---|---|---|---|
| Opphav | Toscana, Italia | Toscana, Italia | Baskerland, Spania |
| Bunnfarge | Lys grå | Røykgrå | Nær sort |
| Åretegning | Fin, jevn, grå | Bølget, mørkere enn bunn | Skarp, hvit, kontrastrik |
| Variasjon mellom fliser | Lav | Middels | Høy |
| Skjuler kalk | Godt | Middels | Dårlig |
| Skjuler riper | Godt | Middels | Dårlig |
| Egnet som stor flate | Svært godt | Godt | Som aksent |
Norsk dagslys er kjølig og lavt store deler av året, og det gjør noe med marmor som sørlige prospektbilder ikke viser.
Carrara leser kjøligere og gråere i norsk vinterlys enn i et italiensk showroom. Det er sjelden et problem, men det betyr at et bad i ren Carrara kan oppleves mer klinisk enn forventet. Et varmt lyspunkt over speilet og tre eller messing i innredningen løser det.
Bardiglio vinner på det samme lyset. Den grå bunnen blir dyp i stedet for flat.
Nero Marquina trenger lys for å vise åren. I et mørkt rom uten godt lys blir den bare sort. Planlegg belysningen før du velger den.
De tre sortene kombineres godt fordi de har samme materialkarakter. To grep som fungerer gjentatte ganger:
Bardiglio brukes sjeldnere i kombinasjon, og står best alene.
Alle tre sortene finnes i sortimentet vårt i flere format og overflater. Se dem under flis og marmor, eller les videre om bruk på bad i marmorfliser på badet og om materialet generelt i marmor i hjemmet. Marmor er umulig å bedømme på skjerm. Bestill prøver og se dem i rommet, både i dagslys og under kveldsbelysning.
Vi hjelper deg med å beregne mengde, vurdere mønstervalg og sammenstille materialer fra hele utvalget vårt — kostnadsfritt og uten forpliktelser.